Vurdering av romanen

Boken har vært veldig interessant og gripende med mange situasjoner og problemer som har blitt løst. Det å lese denne boken føler jeg har vært veldig lærerrikt. Man har fått et innblikk i hvordan noen forhold faktisk kan være og har lært hvordan man kan takle det bedre. Enten om det skjer med deg selv eller noen andre. 

Jeg anbefaler deg å lese denne boken!

Tematikk

Temaene i boka er kjærlighet, løgner, svik og ensomhet. 

Kjærlighet: Kjærligheten i boken er kjærligheten Emma har for K. Den blir ikke noe mindre selv om K er fæl og slem mot henne. Hun lever på en rosa sky som vil si at hun bryr seg ikke om det negative K gjør, men ser bare det positive.

Løgner: Emma hører fra en person at K driver med hasj innimellom. Dette liker ikke Emma og ber han slutte. Et eksempel med løgn er da at K lover han ikke skal bruke det mer, men senere merker hun at K har brukt hasj i leiligheten hennes.

Svik: I starten av historien får Emma en blomst av K som symboliserer svik. Dette er litt spesielt ettersom K lyver og gjør slemme ting mot Emma som han egentlig ikke skal gjøre. Altså; han svikter henne.

Ensomhet: Et eksempel om ensomhet er Emma. Hun føler seg alltid alene og sitter konstant med en klump i magen. Alltid er hun redd for å gjøre eller si noe galt til K som vil få frem sinneutbruddene hans. Emma tror det ikke er noen hun kan snakke med om det vanskelige som skjer i livet hennes.

Skrivemåte og språklige virkemidler

Helene Guåker har flere virkemidler i teksten, blant annet parallell handling, språklige bilder og gjentakelser. Dette gjør teksten mye bedre, da får du følelsen av at du er med i boken.

Man finner èn parallell handling i boken. Emma elsker å skrive, derfor er drømmen hennes å bli forfatter. Hun går på skolen og gjør alt hun kan for å få til dette, samtidig som hun er sammen med K og må takle problemene i forholdet deres. K støtter ikke Emma og hennes lidenskap til å ville bli forfatter. Livet hennes videre avhenger av hvordan hun løser disse problemene.

Det er også språklige virkemidler. Her er et utdrag fra boken: "Smertene i nakken har blitt konstante, strålingen nedover ryggraden har forandra seg til å kjennes ut som om noen hele tida presser noe tungt over ryggvirvlene mine, som en murstein, det gjør bare helt ubeskrivelig vondt, og armene er følelsesløse. Det er som om noen har dratt ut proppen og ikke klarer å sette den inn igjen."

Det finnes flere gjentakelser i boken, men det er en som skiller seg ut. Det er setningen Emma tenker hver gang hun er med K: "Vi klemmer hendene så hardt kjærligheten vår kjennes." Denne skiller seg ut fordi det er kjærligheten mellom Emma og K som er det store som skjer i boken.

Synsvinkel

I denne teksten er det en personal forteller. Det vil si at det skrives i jeg-person. Denne personen er Emma. Noen eksempler fra teksten: "Men jeg har jo ringt, hvorfor svarte du ikke, jeg har vært livredd!", "Jeg har fått psoriasis, det er overalt, golvet i leiligheten er dekka med et lag av hud, og det på tross av at alt er nyvaska. Jeg smuldrer opp fra utsida."

Jeg liker veldig godt at det er Emma som er fortelleren ettersom vi da får ta del i tankene og følelsene hennes. Det gjør mye med romanen, fordi da blir man dratt med i hennes verden og får vite hvordan hun faktisk har det.

Komposisjon

Kronologien til romanen er retrospeksjon. Den starter med hvordan Emma har det akkurat nå og hvor vanskelig det er å komme over alt som har skjedd de siste årene. Litt senere hopper boken tilbake fem år hvor vi får lese hvorfor hun har det såpass vanskelig. Etter hvert fortsetter boken igjen på hvordan hun har det nå og hva hun skal gjøre med livet sitt. 

Jeg mener klimakset kommer på slutten av boken hvor det hopper en siste gang tilbake i tid; Emma har bestemt seg for å reise, men K nekter og begynner å slå og sparke henne. Ordene: "Jeg skal drepe deg" får kroppen hennes til å stivne. Heldigvis for Emma ringte det på døren og Emma fikk god nok tid til å komme seg ut av døren og bort.

En gjentakelse som forekommer er setningen "Jeg klemmer hånden hans så hardt vår kjærlighet kjennes". Dette er også et språklig virkemiddel som jeg kommer tilbake til i et senere innlegg.

Det finnes også en handlende gjentakelse. Hver gang K sier noe stygt til Emma, mishandler henne eller gjør noe han har lovt å ikke gjøre, så tilgir hun K. Hver gang han har gjort noe slemt, så blir han lei seg og ber om tilgivelse fra Emma. Selv om hun vet det er galt, så tilgir og tilgir hun ham alltid. 

Miljø

Romanen foregår på tidlig 2000-tallet. Dette merkes fordi karakterene har tastetelefoner, noe som man hadde på den tiden.

Handlingen i Vil ikke reise, kan ikke bli er hovedsaklig i Hedmark på Hamar. Det er her Emma er født og foreldrene hennes bor. Litt utenfor her, i Elverum, er der hvor hun møter K. K bor i Brumunddal, og det er der Emma tilbringer mesteparten av tiden sin før hun begynner som lærer. På internatet ved skolen får hun egen leilighet borte i fra K. Her er det mange, så Emma tenker at her kan ikke K gjøre henne noe. Etter hvert mister K jobben og Emma fikser en leilighet til ham rett ved henne på internatet. Her foregår handlingen helt til K fikser seg jobb og de flytter sammen i en loftleilighet midt i Hamar sentrum med en gang semesteret til Emma er slutt. De bor her helt til Emma bestemmer seg for å forlate K. Dette er ikke lett, men hun vet hun må få seg bort og flytter til Bø hvor hun starter på forfatterskolen. Her begynner hun å skrive en roman fra egne erfaringer. Denne romanen får etter hvert godkjennelse av forlaget til å bli utgitt. Når dette skjer flytter hun til Oslo og det er her hun har tenkt til å bli.

Karakterer

Protagonist: Emma

Historien blir dratt fem år tilbake i tid, da er Emma 19 år. Hun er venstrehendt. Bestevenninnen hennes er Birgitte, men da hun møter K blir det annerledes. Drømmen til Emma er å bli forfatter, men de fleste hun har pratet med om dette har gitt uttrykk for at hun ikke kan. Derfor tar hun heller sjansen på å bli lærer. Hun møter K på en innflyttingsfest hos Birgitte i Elverum. Hun er ikke helt fornøyd med kroppen sin, og tenker at hun må spise mindre og slanke seg for at K skal like henne. Etter hvert finner Emma ut at K er en psykopat. Det virker som selvtilliten til Emma allikevel blir bedre og bedre etter hvert som hun har vært med K lenger, litt rart med tanke på hvordan K behandler henne. Hun vil starte å trene og bli sterkere enn K. Når det er sagt, så virker det som at hun blir brutt mer og mer ned psykisk og vil heller holde seg for seg selv.

Biperson: K (Knut Jensen)

K er også 19 år. Han har mørke øyne, spiss nese og høye kinnbein. Sterke taterbrune armer og hodet er barbert. Han har et borende blikk og virker som en avslappende person. Han har egen leilighet, og er vikar på en fabrikk. Dette er mannen som Emma møter på innflyttingsfesten. K røyker hasj noen ganger i måneden, noe som Emma ikke liker. Da han ser reaksjonen hennes blir han lei seg og ber henne tilgi han. Dette med tilgivelse er noe som gjentar seg mange ganger i løpet av boken. Han snakker og oppfører seg som om han er stormende forelsket i Emma, og at han aldri ville gjort henne noe vondt. Han er veldig overbevisende i hvordan han prater og uttrykker seg. Emma blir helt revet med. Det er før hun finner ut at K er en psykopat!